Intro

"Mannsgudens barbariske krigere la Traja øde. De kom i tusentall over murene. Flere hundre av Gudinnens tapre soldater døde der og mange tusen kvinner, menn og barn ble slaktet i blodbadet som fulgte etter at murene fallt. Traja som en gang hadde vært en gudinnebenådet by, med et vakkert tempel og den siviliserte verdens vakreste slott, hvor dronningen hadde hatt sitt sete. Denne vakreste by på denne jord var ikke mer. I de tre dagene som raseringen av Traja varte var det ikke et sekund uten at man hørte hyl fra kvinner som ble voldtatt og dødsskrikene til kvinner, menn og barn. Nesten alle over 40 år ble drept og alle under ble fanget, voldtatt, lemlestet og solgt som slaver på de store slavemarkedene i Byzant. Noen ytterst få klarte å unnslippe dette helvetet, men det er vel ingen blant oss som ikke har mistet noen av sine kjære etter herjingene. De fleste av oss fikk også merke herjingene på kroppen selv. Se her, dette arret er etter en pil som slo traff meg. Jeg tror disse onde mennene trodde jeg var død der jeg lå bevistløs. Hadde det ikke vært for prestinne Tanja og hennes klokskap hadde det vel godt med oss som med resten av byens innbyggere. Tanja fant meg og en del andre kvinner og menn som var hardt skadd etter angrepene, og pleiet oss. Holdt oss skjult i ruinene, mens hun lette etter flere overlevende. Ja, som du ser så har vi en styrke på 15 soldater med oss. Gudinnen være oss nådig. Det er alt som er igjen av Trajas engang så stolte hær. Kaptein Sarah og hennes soldater havnet under en mur som ble slått over ende av barbarenes kastemaskiner. Tenke seg til, levende begravd under ett hav med stein. Gudinnen være oss nådig i denne nødens stund, gav Tanja magiske krefter slik at hun kunne åpne denne graven og slippe soldatene fri. Og som ved et stort mirakel hadde dronningens datter overlevd angrepet. Det er denne vakre unge piken der borte. Hun ville ha blitt en god dronning. Det er ikke bare Traja av gudinnens byer som er lagt øde. Utfra hva vi har hørt er nesten alle gudinnens templer brent og blitt erstattet med en voldelig guds hus. Verden er ikke lenger hva den engang var nei.
Dette er 3 somre siden og mye har hendt siden den gang. Vi var over 300 som la på vei, noen har dødd andre har funnet seg en plass for å bygge seg en gård, eller de har funnet venner og familie som de har reist videre med. Ja vi er ikke så mange igjen, men vet du hva? I den siste tiden har vi hørt om en prestinne vedd navn M'bela og en krigerprinsesse ved navn Ata som har samlet mange av Gudinnens folk. Gudinnens utvalgte kalles de. Det er til dem vi er på vei nå. Vi har fått ett nytt håp. Jeg regner med at de trenger en god smed der også. Så jeg blir med på vandringen videre."

Smeden Indra til vandreren Ibn-Ahl Achmed.

Hva slags laiv er dette?

Dette er en laiv om et gudinnedyrkende samfunn styrt av kvinner. Selve settingen er satt til en fantasi/semihistorisk antikk verden. Den greske kulturen er den dominerende i det vi idag kaller Middelahavet men som av "amasonene" blir kalt Storhavet. Nord og Øst for Hellas er det fortsatt dominerende Gudinnetroende kulturer. Mot vest har en bystat begynnt å vokse seg mektig, den er sterkt influert av den greske kulturen og religionen men visstnok skal en ulvinne stå sentralt i legendene deres. Øst for Storhavet har mannsguden Jahve kriget seg fram.
Selve laiven vil legges til en flyktningeleir som begynner å gjøre seg klar til vinteren. Selv om Trajanerne kun bor i telt har de sakte men sikkert begynnt å få seg et fungerende samfunn. Historiene om gudinnebyen Atador har skapt ett nytt gnist av håp om at verden ikke har blitt forlatt av gudinnens livgivende energi.
Laiven vil bli avholdt helgen den 18 til 20 oktober 2002.